Con Air

Con Air (1997)

Put... the bunny... back... in the box.

Og nå over til en betydlig dårligere Bruckheimer-produksjon, Con Air. Historien går som kjent. Etter ferdig sonet dom i fengsel, slipper vår mann, Cameron Poe (Nicholas Cage) ut av buret som en fri mann. Det eneste som gjenstår er en flytur over USAs ørkenlandskap med fengselsflyet Con Air. Flyturen som fra starten går som planlagt, utvikler seg til å bli en brutal kapring, anført av sosiopaten Cyrus "The Virus" Grissom (John Malkovich). Men å flykte landet er ikke med engang en første prioritet, ettersom Grissom har planlagt en større aksjon bak kapringen. Samtidig er Poe mannen i midten, som må redde dagen.

Selve konseptet er en actionfilm verdig. Et fly fullt av fanger som tar over legger en egen plan for å unnslippe. Intressant konsept er det. Men Con Air er totalt blottet for moral og føles samtidig mer kynisk enn underholdene etter visning. Det er noe med filmen som ikke gir det den kanskje skulle ha gjort. For filmen er slem og høylytt og gir egentlig ingen ting mer enn et raseri av biler som eksploderer og fly som kantrer. Nå skal det sies at actionfilmer som er høylytte er ingen gal ting men i Con Air blir det bare for mye. Den siste akten i Las Vegas er bare slitsomt, kunne de ikke for faen heller landet i London, for da hadde filmen fått et påskudd på å rive ned Big Ben med høyre vinge i slow-motion. Denne filmen ligger like godt nede på pallen som den enda verre tøyse filmen, Armageddon (1998).

Et eksempel er massemorder karakteren til Steve Buscemi. Han blir innført i flyet i håndjern, munnkurv og tvangstrøye og med flere drap bak seg. I filmens slutt-scene spiller han rulett i et kasino og alt er på stell, han har tilogmed en paraply drink i hånden. En beryktet og dømt massemorder som nyter friheten i et kasino, ja det var jo til faen overraskende. Og slik er Con Air, den er en idiotisk blockbuster totalt blottet for fornuft og moral.

Nicolas Cage er mannen til feil sted og til feil tid. Vanligvis er Cage god i actionhelt rollen men her er han ikke i sitt ess, noe som han definitivt var i The Rock (1996). Med en brei sørstats aksent og fengsel frisyre er han til tider maks irriterende som han er hardtslående mot bad-guys. Den som får lekt seg derimot er John Malkovich, henført i psykopat rollen han vanligvis bemerker seg i. Malkovichs Grissom er nådeløs, ond og samtidig en minneverdig skurkekarakter og et godt tillegg til denne allerede idiotiske filmen. Resten av casten klarer dessverre ikke å redde filmen med unntak av Dave Chappelle, som småskurken Pinball.

Filmen har et par øyeblikk av glitter men det er ikke mye. For meg blir filmen for dum og den undervurderer seeren med å bli altfor forutsigbar og altfor usannsynlig. Kritikere kan si " jo men det er jo bare en actionfilm, den prøver ikke å være noe annet, det er bare underholdning! ". Kanskje men det finnes ihvertfall en grense for hvor mye dumt som kan bli unnskyldt for i en film. Det er heller ikke nok med at filmen har blitt vist altfor mange ganger på TV de siste årene, noe jeg gjerne ser at de slutter med. Send heller noe gamle Arnold eller Stallone ruller, i uklippet form.

Con Air er en sprø og erke-amerikansk blockbuster film med masse overdådig heltemusikk, slow motion i litervis, forutsigbare dialoger og masse ødeleggelser på høyt plan. Den er dum men liker man slikt er det bare å titte. Mitt tips, ta heller å se en annen Bruckheimer produksjon, det er mye mer å velge imellom.

Karakter: 4/10
Sett: 6 juni 2009
Anmeldt: 7 juni 2009